Kneskade Oversikt
Dette er en oversikt over noen av de vanligste kneskadene og kneproblemene. Det finnes imidlertid andre sider som omhandler meniskskader, korsbåndskader, løs kneskål, kneartrose og fremre knesmerter.
Meniskskader og korsbåndskader
Meniskskader og korsbåndskader henger dessverre ofte sammen. Noen ganger oppstår også sidebåndskader. Hvis du er så uheldig å ha pådratt deg både en korsbåndsskade og en meniskskade, les mer her. Min mening er at dersom du skal opereres for meniskskaden din, kan du like godt få korsbåndsskaden rekonstruert eller korsbåndet reparert samtidig. Da må du kun opereres én gang. Hvis du skal sy en meniskskade, bør du samtidig ha kneet stabilisert. Hvis dette ikke gjøres, er risikoen for at meniskskaden dukker opp igjen for stor.
Les mer om korsbåndskader her
Les mer om meniskskader her
Det finnes utallige andre kneskader, hvorav fremre knesmerter, hopperkne, løperkne og kråketær er noen av de vanlige, men informasjonen må søkes andre steder.
Sidebånd
Innvendige leddbånd og ytre leddbånd. De to leddbåndene gir sidestabilitet og kan rives helt eller delvis ved å vri kneet. Behandlingen av de to typene skader er svært forskjellig. Innsiden helbreder ofte av seg selv. Med hensyn til det ytre leddbåndet er det mer komplisert og det må ofte sys tilbake eller rekonstrueres.
Tilheling av kollaterale leddbånd
Din mediale collateral ligament (MCL) skade behandles vanligvis med en lateral stabiliserende spenne med en metallskinne. Her skal det være fri bevegelse i kneet og full støtte på leggen. Normalt vil dytte indre leddbånd være leget etter 6 uker. Hvis du har en skade i det ytre leddbåndet, skjer det typisk sammen med en korsbåndsskade. Her anbefales operasjon, da leddbåndet ikke gror av seg selv.
Bruskskader
Bruskskader i kneet er vanlig. Brusken er et svært viktig belegg på toppen av beinene. Brusken er veldig glatt og fylt med vann, og bidrar til en jevn gang i leddene. Brusklaget har også en fjærende funksjon. Det er vanskelig å sammenligne brusk med noe annet vi vet. I praksis minner bruskbelegget litt om skallet på en appelsin. Brusken kan slås av ved en sterk vri eller støt. Brusken som blir slått av kan ligge i kneet og bli en såkalt mus. Musen flyter noen ganger rundt kneet og kan sette seg fast slik at kneet låser seg. Et hull er igjen der brusken har løsnet. Bruskskaden kan utløse smerter ved belastning og ofte vil kneet hovne opp. Mange bruskskader har en tendens til å forsvinne, mens andre fortsetter å forårsake smerter i kneet.
Artrose og bruskskader
Leddgikt (artritt) i kneet er i prinsippet også en form for bruskskade, men her dreier det seg mer om en uttynning av brusken. Over tid kan brusken bli av dårlig kvalitet og begynne å gå i stykker. En frisk bruskskade kan etter hvert utvikle seg til slitasjegikt. Les mer om slitasjegikt i kneet her
Behandling av ulike bruskskader
I den ene enden av spekteret er det bruskskader hos svært unge mennesker som har fått et stykke frisk brusk slått av. I den andre enden av spekteret er eldre mennesker med slitasjegikt, hvor brusken begynner å brytes ned av ukjente årsaker. Mellom de to typene bruskskader er det alle slags variasjoner. Behandlinger for de to forskjellige typene bruskskader er forskjellige. Behandlingen er noe komplisert. Selv om det hele tiden forskes mye på bruskskader, mangler det fortsatt store gjennombrudd.
Hva skal til for at en bruskskade skal gro?
En helt avgjørende faktor for tilheling av en bruskskade er det som kalles alignment. Det finnes ikke noe godt dansk ord for dette, men det antas at det ikke må være skjevheter. Har du klumpfot, leggkne eller hvis kneskålen går skjevt i sporet, så må dette rettes opp før bruskskaden repareres – les mer her . Noen bruskskader oppstår som følge av disse feilstillingene, likt dekket på bilen som slites skjevt hvis det er ubalanse.
Behandling av bruskskader med mikrofraktur
Hos yngre mennesker (i denne sammenheng under 40 år) har bruskskader blitt behandlet i mange år med noe som kalles mikrofraktur eller mikroboring. Det er en type behandling hvor man ved hjelp av kikkertteknikken renser bruskskader og lager noen veldig små hull i bunnen av skaden, ned i selve beinet. Dette fører til at noe benmarg og blod siver opp fra hullene. Dette fyller så ut bruskdefekten, og over tid modnes denne «fyllingen» til vev. Når slik behandling er utført, må ikke kneet belastes før 8 uker, fordi fyllingen må ha tid til å modnes for å kunne takle belastningene. Det tar opptil 1 år før skaden leges 100 %, og dessverre leges ikke skaden på ⅓. Les mer om når du ikke skal gjennomgå mikrofraktur her
Utjevning av brusk under kikkertkirurgi
Det er sjelden at utjevning av brusken med en kikkertoperasjon kan lindre knesmerter. Noen ganger kan det imidlertid avlaste knelåsingen i en periode, spesielt hvis det er ujevn brusk bak kneskålen. I de fleste tilfeller bør du imidlertid ikke la deg behandle med kikkertkirurgi for artrose i kneet.
Brusk-transplantasjon
Dersom skaden ikke gror, finnes det utallige andre mer kompliserte metoder som hele tiden foredles. I dag foretrekker jeg og har god erfaring med en metode som kalles «hakket brusk» eller autocart. Her tar man litt brusk fra et annet sted i leddet og kutter brusken i mikroskopiske biter som limes på bruskdefekten med biologisk lim laget av ditt eget blod.
Noen bruskskader gror aldri på grunn av feilstillinger i kneet, og hos disse personene må skjevstillingene korrigeres samtidig med en «osteotomi» – se f.eks tibiaosteotomi eller trochleoplastikk eller flytting av bensenefestet på tibia .
Hemicap – Knapp i kneet
Hvis du er over 40 år, er sjansene for at brusken gror igjen dessverre små, og i slike situasjoner kan man i stedet bruke et lite metallimplantat kalt Hemicap, som fyller ut en isolert bruskdefekt. Denne typen behandling er ikke egnet for slitasjegikt (artrose) Jeg har gode erfaringer med Hemicap-implantatet. les mer her
Forstørret slimhinnefold – Plica Synovialis
Hvis du har en irritert plica ( slimhinnefold ) i kneet, bør du vite at alle knær har en større eller mindre plica i kneet. Du har i utgangspunktet 4-5 slimhinnefolder og de er alle rester fra fosterlivet og har ingen kjente funksjoner. Jeg skal gå gjennom de 2 viktigste her.
Indre og sentrale slimhinnefolder
En slimhinnefold er plassert på innsiden av kneskålen (mediopatellar plica) . Den andre slimhinnefolden er plassert foran kneet (infrapatellar plica) og er festet til den fete kroppen i kneet.
Traumer i kneet
Noen ganger kan en støt, vridning eller belastning føre til at en av plagene dine blir irritert og hovner opp. Plikaen på innsiden kan komme i klem mellom patella og det indre lårbenet. Det gir deg vanligvis smerter og svie på innsiden av kneskålen. Hvis du blir sår når tommelen renner over plikaen din og den glir under fingeren, er det sannsynligvis det du gjør feil. En irritert slimhinnefold kan også gi smerter og klikking foran i kneet, samt smerter når du sitter lenge bøyd i kneet.
Behandling av slimhinnefolder
I første omgang handler det om å få hevelsen i slimhinnefolden til å gå ned, og det gjør du ved å holde kneet i ro. Du kan også ta anti-inflammatorisk medisin (NSAID eller binyrebarkhormon). Når kneet har roet seg, kan en fysioterapeut jobbe med balansen og bevegelsesmønsteret ditt i kneet. Hvis det har gått flere måneder, vil disse behandlingene ofte ikke være tilstrekkelige. Du skal da ha gjennomgått en kikkertoperasjon hvor plikaen fjernes. Det er en operasjon som du typisk vil komme deg etter i løpet av noen uker til noen måneder. Det skal sies at din irriterte slimhinnefold ikke alltid kan sees på en MR-undersøkelse
Nedenfor bilde av den indre plikaen
Link til studie om infrapatellar plica
Link til video om infrapatellar plice
Slitasjegikt (slitasje) i knærne
Som nevnt ovenfor i avsnittet om bruskskader er artrose i prinsippet en bruskskade hvor brusken blir av dårlig kvalitet og tynnes ut av delvis ukjente årsaker. Før i tiden ble artrose kalt artrose, men dette er et dårlig begrep, da vi nå vet at det ikke alltid har noe med slitasje å gjøre. Ved avansert artrose er brusken helt nedslitt og man «kjører på felgen», noe som betyr at man kjører bein mot bein, der lårbenet løper rett mot tibia. les mer her
Artrose og smerter
Noen lever ganske godt med slitasjegikt, og først når det er helt ute av spill begynner de å få symptomer. Hos andre begynner smertene allerede før brusken er slitt ned. Når brusken begynner å bli syk, blir slimhinnen ofte irritert, og siden slimhinnen inneholder mange nerver, gir det smerter når slimhinnen kommer i klem. Det er kjent at noen faktorer bidrar til å akselerere slitasjegikt. Vekten er en veldig viktig faktor. Du bør ikke ha mangel på vitamin D. Tidligere skader, som brusk-, menisk- og korsbåndskader er også viktige risikofaktorer. Arvelige faktorer og misdannelser i kneet, som å være køllebein eller leggkne, er et problem. Utrente muskler er også en risikofaktor. Les gjerne mer på Leddgiktforeningens hjemmeside. Panodil eller tilsvarende anbefales som smertebehandling.
GLA:D trening
Dette er et treningsprogram som har vist seg å kunne hjelpe mange med slitasjegikt, ved å utsette tidspunktet når det blir nødvendig med en kneproteseoperasjon.
Forebygging av slitasjegikt i kneet
Hvordan forebygge utvikling av artrose. For det første må du leve et sunt kosthold og holde vekten nede, men du må også unngå belastninger med mange støt opp gjennom kneet, som løping. Sykling, rulleskøyter, Cross Trainer og langrenn er treningsformer med sunn belastning for kneet. Sist men ikke minst kan du operere kneet rett, hvis du f.eks. er hjulbenet.
Tibial osteotomi – kileoperasjon
De som er hjulbeinte (varuskne) eller kalvknær har en tendens til å få bruskskader/artrose på innsiden av kneet. Ved bruskskader eller slitasjegikt på innsiden av kneet kan valgiserende tibiaosteotomi (IBalance) utføres. lindre smerten. Dette retter opp kneet og reduserer belastningen på innsiden, mens det legges mer belastning på utsiden av kneet. Det har vist seg at dersom man har begynnende artrose på innsiden, kan man ved denne typen operasjoner få den uttynnede brusken til å bygges helt eller delvis opp igjen. En gang i tiden var osteotomi en vanlig behandling. På et tidspunkt ble det i stedet satt inn en halv kneprotese (Uniknæ). Utviklingen går nå den andre veien. Mer skånsomme og mindre risikable kirurgiske teknikker er utviklet for tibiaosteotomi (IBalance). Les mer om tibiaosteotomi her – Altfor få pasienter i Danmark får tilbud om denne behandlingen på grunn av tradisjon og uvitenhet.
Mus på knærne
Dette er et lite stykke brusk som flyter rundt leddet og av og til kommer i klem. En mus kan vanligvis lett fjernes ved kikkertkirurgi. Det er ikke alltid mulig å se en mus på røntgen eller MR.
Baker cyste
En Baker-cyste er en væskefylt sekk på baksiden av kneet. Hvis du har en Baker-cyste er du 90 % sikker på at du også har en skade i kneet som er årsaken til cysten. Dette innebærer typisk skade på menisken, brusken eller korsbåndet. Som regel forsvinner Baker-cysten når disse skadene behandles. Hvis du har en Baker-cyste uten disse skadene, ikke la den opereres med åpen teknikk, da ca 60 % vil gjenta seg. Grunnen til dette er at Baker-cysten oppstår på grunn av en slimhinnefold på baksiden av kneet, plassert som en ventil på baksiden av kneet. Slimhinnefolden produserer væske som renner bakover mellom 2 muskler og her dannes Baker-cysten.
Åpen fjerning av Bakers cyste
Hvis bare Baker-cysten fjernes bakfra, fjernes ikke slimhinnefolden. Derfor må det i stedet gjennomføres en spesiell kikkertoperasjon, hvor kirurgen kommer helt til baksiden av kneet og gjennom en spesiell bakre tilgang fjerner slimhinnefolden og dermed klaffen. Dessverre er det fortsatt kun et fåtall danske ortopediske kirurger som kjenner til dette forholdet. Les her om nødvendig. Hos barn er det vanligvis nok å tømme cysten med ultralyd og injisere binyrebarkhormon samtidig, og dette kan også prøves hos voksne før man går videre til operasjon.
Her er en «folder» om emner – klikk her
Hovent kne
Hevelse i kneet er en vanlig tilstand som det er mange årsaker til. Det er ikke normalt at et kne hovner opp og det er viktig å finne ut hvorfor. De vanligste årsakene er overbelastning, kneskade, meniskskade, slitasjegikt (slitasjegikt), plica (forstørret slimhinnefold), men det kan også bare være et resultat av halsbetennelse eller magesår.
Stivhet i knærne – Artrofibrose
Fibrose er arrvev og arthro betyr ledd – så artrofibrose er for mye arrvevsdannelse i ledd som gir stivhet og ofte også smerte. Arrvev er bra – for hvis det ikke dannes arrvev, helbreder vi ikke. Noen ganger lager kroppen for mye arrvev, og det kan være veldig lite nyttig. Hvordan det skal behandles er ganske komplisert og jeg er ingen ekspert på området. Det kan være binyrebark-injeksjoner i leddet og kikkertkirurgi og noe som kalles brissement, hvor leddet beveges i narkose. Du kan lese mer her – https://www.kneeguru.co.uk/KNEEnotes/articles/general-articles/2019/all-about-arthrofibrosis-knee
Det finnes også en dansk Facebook-gruppe om artrofibrose.
Lyder og sprekker fra kneet
Kneet mitt lager lyder og sprekker og jeg er redd det er i ferd med å bli slitt. Bare fordi kneet ditt lager lyder betyr ikke det at det er utslitt og mange vil oppleve dette til tider i livet. Så lenge kneet ikke gjør vondt eller hovner opp, er det bare støy.
Osgood Schlatter
Osgood Schlatter er en vanlig overbelastningsskade hos unge mennesker i tenårene. Smertene er foran tibialfestet til kneskålen, rett under kneet. Er du så uheldig å ha dette, er det nok ikke så mye du kan gjøre annet enn å bite i smertene og trene litt mindre. Når du er ferdig med å vokse, stopper smertene for de aller fleste. Noen få er imidlertid uheldige og har det i voksen alder og opplever smerter når de ligger på kne. Hvis du får konsekvenser av det i voksen alder, er det veldig enkelt å behandle med kikkertkirurgi – se mer her .
Løperkne – Løperkne
Dette er typisk en overbelastningsskade der slimposen som ligger mellom det ytre lårbeinet (laterale femurkondylen) og bindevevet i den ytre lårmuskelen (tractus ileotibialis) blir irritert. Behandlingen er avlastning og uttøyning av senen hos fysioterapeut eller kiropraktor. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig å forlenge den stramme senen og fjerne slimposen.
Hoffa-impingement, hoppers kne, høy patella
Her er en link til en Youtube-video som tar for seg forskjellen eller likheten med Hoffa-impingement, Jumper’s knee og patella alta – klikk her .
Løs kneskål
les mer her
Korsbåndskader
Du kan lese mer her
