
Hvis du har problemer med kneet, kan en MR-skanning av kneet ofte hjelpe til å stille diagnosen. For eksempel er MR-skanning bra for å se meniskskader, korsbåndskader og andre leddbåndskader. I motsetning til tidligere er MR-skanning relativt billig i dag. Hvis du har hatt smerter i kneet over lengre tid, bør du alltid ta en MR-undersøkelse. Som hovedregel bør du ikke gjennomgå en kikkertoperasjon uten en MR-undersøkelse først. Et unntak kan være et låst kne på grunn av en akutt meniskskade .
Dette er en magnetisk skanning. MR står for magnetisk resonans. Ved å utsette kroppen for ulike kraftige magnetfelt, kan maskinen konvertere signalene til bilder på en utrolig måte. Det finnes både lukkede og åpne skannere. Vanligvis har de lukkede skannerne et større magnetfelt og dermed blir bildene bedre. Du må legge deg ned og ha kneet inn i maskinen. Klaustrofobi er sjelden et problem siden hodet ditt er utenfor når kneet skannes.
I de fleste tilfeller er MR-skanningen nøyaktig. Det er imidlertid en rekke unntak som du kanskje må være klar over. For det første er MR-skanningen ikke en liste over fakta. Faktisk kan diagnosen vanligvis stilles ganske presist ved en god undersøkelse av kneet. Med dette menes både en kombinasjon av hvordan genene oppsto og hvilke gener man har. Det må da suppleres med en fysisk undersøkelse av kneet, hvor ting kan sjekkes. Merk at en kikkertoperasjon kan være mer presis enn en MR-skanning, men heller ikke en definitiv liste. Dessverre ser jeg nå og da at ting blir oversett under kikkertoperasjoner. Faktisk er det også noen ting som ikke kan ses med kikkertkirurgi.
Resultatet av skanningen avhenger av hvem som ser på bildene. Vanligvis er det en radiolog som vurderer bildene og utsteder en rapport. Radiologen er spesialist på å se bilder. Dessverre vet ikke alltid radiologen alt og kan overse ting. Spesielt kan ting overses hvis ortopeden ikke har spesifisert det eksakte problemet. Noen ortopediske kirurger ser ikke bildene selv, men ser rett og slett på radiologens beskrivelse. Jeg ser ofte pasienter som har tatt MR og hvor alt er funnet å være normalt. Til tross for dette fortsetter pasienten å ha smerter som ingen kan forklare. Ofte er det imidlertid en årsak til smertene, som kan avdekkes ved en mer detaljert gjennomgang av bildene.
Hvis du har smerter i fremre kne og har blitt fortalt at alt ser normalt ut, ikke la deg tåle dette. Se nedenfor
Sannsynligvis den hyppigste årsaken til fremre knesmerter som ikke sees på en MR-undersøkelse er en fanget slimhinnefold . Dette er det vi kaller en klinisk diagnose. Slimhinnefolder kan være vanskelige og noen ganger umulige å se på en MR-skanning. Andre ting som typisk blir oversett er trochlea dysplasi og patella alta (for høy kneskål).
Det krever spesiell kunnskap om hvordan dette skal måles. En annen merkelig situasjon er at enkelte MR-skanningsavdelinger ikke klarer å utføre aksiale opptak. De anser dem som unødvendige. De aksiale registreringene er heller ikke viktige for de vanligste tingene, men ved fremre knesmerter er de uunnværlige. På de aksiale registreringene kan man se trochleær dysplasi, lateral trochlear inklinasjonsvinkel, trochleær asymmetri og TT-TG avstand. Hvis disse størrelsene ikke er nevnt i MR-rapporten din og du har fremre knesmerter , er det en risiko for at noe har blitt oversett. Hvis ortopeden heller ikke har sett disse tingene og ikke kan forklare hva de betyr, så må du finne en annen ortopedisk kirurg.
Hvis det er mistanke om at du har en meniskskade, kan du være cirka 90 % sikker på at hvis MR-undersøkelsen sier at det ikke er noen meniskskade, så er det ingen. En MR-skanning lager tverrsnittsbilder gjennom kneet. Det er ca 3 mm mellom hvert snitt og er du så uheldig at meniskskaden din er rett mellom slike 2 snitt, så blir skaden oversett.
Hvis du har en korsbåndsskade, er det også en risiko for at du har en meniskrampelesjon (kantlesjon). Denne typen skade blir regelmessig oversett på MR-skanning. Meniskriven kan være vanskelig og ofte umulig å se på en MR-skanning. Dels fordi radiologen og ortopeden ikke er kjent med den type skader og fordi den noen ganger kun kan sees ved artroskopi. Under artroskopien kan det også overses dersom ortopeden ikke kjenner til den type skade. Den siste skaden som regelmessig blir oversett er en meniskskade , som er den mest alvorlige typen meniskskade.

Her til venstre kan du se en veldig tydelig meniskkantlesjon, men det er sjelden at den ses så tydelig på en MR-undersøkelse og ofte kan det være litt arrvev både på MR-skanning og ved kikkertoperasjon, så det skjuler skaden.


En korsbåndskade er en leddbåndsskade og vanligvis er MR-skanningen svært nøyaktig. I de fleste tilfeller kan radiolog og ortoped se hvor skaden er i korsbåndet. Det finnes imidlertid unntak. Hvis leddbåndet ikke er revet, men rett og slett har blitt for langt, kan ikke skaden ses. Dette er ofte tilfellet dersom du allerede har fått rekonstruert korsbåndet, da det nye leddbåndet som oftest ikke rives, men rett og slett blir litt slappt.
MR-skanning kan ofte se store bruskskader, mens mindre skader kan være vanskelig å se. Her er kikkertoperasjonen veldig presis.
Kommer du til forundersøkelse hos meg er det viktig at vi får lagt inn MR-skanningen i vårt pacs-system, som er vårt lokale bildebehandlingssystem. Dessverre har vi ikke automatisk tilgang til skanninger utført ved andre sykehus. Det er ikke nok at jeg leser beskrivelsen av MR-skanningen din – jeg må se bildene selv!
Du må derfor be vår sekretær om å rekvirere MR-skanningen fra sykehuset der skanningen ble utført.

MR-skanning av kneet
Her ser du en normal kneskål og et normalt spor for kneskålen 

Her ser du at lateral trochlear helningsvinkel er 7 grader, som er under 11 grader og det er grensen for når du kaller det trochlear dysplasi. Normalt er vinkelen 21 grader. Det er viktig at bildet som måles på er det øverste bildet, hvor begge lårbensbeina er synlige. Vinkelen varierer avhengig av hvor den måles.

Patellotrochlea-indeks. Her måles overlappingen mellom sporet (trochlea) og kneskålen (patellabrusken) – Dette er den eneste riktige måten å måle på. Det er noen andre måter (Insall-Salvati og Caton-Dechamp) disse er utdaterte og altfor upresise og disse sier ikke noe om hvordan «artikulasjonen» er mellom kneskålen og dens ledespor.

Over kan du se et kne hvor kneskålen er for høy og derfor er den fete kroppen klemt (Hoffa impingement) og pilen viser at den blir hvit fordi den reiser seg. Du kan også se at det ikke er noen overlapping mellom kneskålens brusk og styresporet. Det betyr at kneskålen først kommer ned i sporet når kneet er bøyd og det er for sent.

Klassisk bein blåmerke sett ved akutt korsbåndskade – det vil si det hvite i beinet som du kan se midt på lårbenet og bak på skinnebenet, representerer økt væske i beinet, akkurat som et blåmerke. Det er der knoklene støtter hverandre i skadeøyeblikket.