Pasienterklæring

Artroskopisk trochleoplastikk og MPFL-rekonstruksjon

11. august 2016

Jeg hadde en artroskopisk trochleoplastikk med mpfl på venstre kne utført av Dr Lars 20. september 2014.

Min første dislokasjon var i en alder av 10 år som jeg bare sparket en fotball. Etter den hendelsen gikk jeg av ledd rundt annethvert år. Jeg elsker sport, så dette kom ikke til å bremse meg. Jeg fikk gjort en lateral utløsning i en alder av 17. Etter å ha tatt det med ro flere år senere er jeg fortsatt forstuet. Jeg trodde at dette var slik kneet mitt var og jeg måtte leve med det resten av livet. Når jeg spilte basketball, underskåret noen meg på skuddet mitt, og jeg gikk av ledd igjen. Denne gangen visste jeg at det var dårlig. Dager senere hadde jeg vanskelig for å gå og måneder senere kunne jeg ikke løpe. Jeg tok kontakt med flere ortopediske spesialister som reiste til California. De anbefalte en TTT, Mpfl, og en la merke til et grunt spor, men var ikke komfortabel med å operere kneet mitt. Jeg gikk på nettet og lærte om trochleoplastikk. Jeg så bilder av folk som ble kuttet opp og deres restitusjonstid, noe som virkelig skremte meg. Men ett navn skilte seg ut og det var Lars Blond. Hvorfor er navnet hans det eneste som dukker opp for artroskopisk trochleoplastikk. Jeg sendte en e-post til Lars og sendte ham MR-bildene mine. Vi skypet og han forklarte meg at operasjonen ville hjelpe meg. Når jeg kommer fra Hawaii, var dette et stort sprang for meg. Aldri vært i Danmark og jeg hadde lang vei å reise. Jeg tok spranget og gikk til operasjonen. Lars og hans stab er ekte fagfolk. Jeg overnattet på sykehuset, og jeg bar vekt. Jeg kunne dusje samme dag med en pose over beinet. Jeg ble i Danmark i 2 uker og fikk gjort litt terapi. Jeg reiste fra Danmark til New York til California og tilbake til Hawaii.

Jeg begynte på PT da jeg kom hjem. Å få tilbake bevegelsesområdet var den vanskelige delen. Men spol frem til nesten 2 år for sent i en alder av 30. Jeg vil si at jeg er fornøyd med operasjonen. Jeg holder fortsatt kontakt med Lars via e-post. Jeg tenker ikke på å gå av ledd lenger, det hører fortiden til. Benet mitt er omtrent 95 % for øyeblikket. Jeg trenger fortsatt å styrke den litt mer på grunn av muskelatrofi. Hvis du har vurdert å gjøre operasjonen, kontakt Lars og han vil gi deg sin ærlige mening. Men fra min egen erfaring forandret han livet mitt.

Kenneth Chan

Kneskålprotese – artrose kneskål

Mitt navn er Lisbeth Stuart og jeg ble operert i venstre kne i november 2017 og mitt høyre kne i 2019 av Lars Blønd. Lars, som stort sett den eneste legen/ortopeden over tid, kunne se og gjenkjenne at mine smerter, bevegelsesbegrensninger og følelsen av ustabilitet i knærne skyldtes flere ulike faktorer – bl.a. at styresporene til kneskålene ikke var dype nok og at kneskålen min ble dratt skjevt. Dette hadde ført til slitasje av brusken på lårbenene og under kneskålene. Jeg har derfor hatt proteseoperasjoner i begge knærne med innsetting av patellofemoral protese (Hemicap Wave). Forskjellen fra før operasjonene til nå er stor. Jeg har ikke vondt som før og kan gå lange turer og lignende uten at knær og ben hovner voldsomt opp. Jeg kan uten å nøle anbefale både operasjonen og Lars Blønd, som ekstremt profesjonell og dyktig samtidig som han er interessert og empatisk i forhold til sin pasient.

Lisbeth Stuart

Artroskopisk trochleoplastikk + MPFL-rekonstruksjon

13. februar 2017

Jeg hadde en artroskopisk trochleoplastikk med lateral frigjøring og MPFL utført av Dr Lars Blond i mars 2016 og deretter det andre kneet i juni 2016. Siden jeg var 5 år gammel har jeg hatt kneluksasjoner i gjennomsnitt én gang daglig, men på det verste kan det være 2 til 3 ganger om dagen, selv om det høyre vanligvis var verst, da det ville løsne mer, selv om de noen ganger løsnet på samme tid. . Jeg er fra England og i en alder av 7 hadde jeg min første MR og spurte om hva jeg kunne gjøre her og fant ut at jeg måtte ha åpen kneoperasjon med intensiv restitusjon og fysioterapi. I en alder av 12 i februar 2016 dro vi til København for å spørre om hva de kunne gjøre med knærne mine, da vi visste at bena mine hadde sluttet å vokse og om vi kunne operere. Vi fant da ut at jeg kunne ha nøkkelhullsoperasjon på begge knærne med en langt bedre prosentandel av det som virket og en langt bedre restitusjon og også færre og mindre arr. Vi bestemte oss for å gå videre med operasjonen og i mars 2016 fikk jeg min første operasjon. Jeg var veldig redd da jeg dro til sykehuset for å få operasjonen, men selv om jeg var veldig redd var alle legene og sykepleierne veldig hyggelige og jeg følte meg så mye roligere å vite at de var der for å passe på meg. Etter operasjonen gjorde det veldig vondt og jeg måtte gjennom restitusjon og terapi, men nå har jeg kommet meg selv om det bare var ett kne bedre, følte jeg meg allerede så mye bedre for det. I juni samme år gikk jeg i gang med min andre operasjon, og dette var langt bedre. Jeg kom meg mye raskere denne gangen og fire dager senere tok jeg mine første skritt på mitt nye kne og selv om det gjorde vondt var jeg så glad for at jeg hadde fått det gjort. Nå som jeg er 11 måneder etter forrige operasjon, føler jeg meg så mye bedre for å ha den. Jeg kan gå så mye bedre nå, og jeg lærer til og med å løpe, noe jeg ikke hadde klart siden jeg først gikk av ledd i kneet. Jeg er så mye lykkeligere nå jeg har fått det gjort og jeg har ikke hatt en luksasjon siden operasjonen og jeg gleder meg til å se alt jeg ikke klarte før nå som jeg har knær som ikke lenger vil løsne. Lars var så fantastisk da jeg møtte ham og så vennlig at han ikke var skummel som en lege i det hele tatt. Han forklarte alt så til meg, og jeg kunne ikke ha bedt om noen bedre.

Megan Anstee

Artroskopisk trochleoplastikk og MPFL-rekonstruksjon

26. desember 2016

Jeg heter Laura Stricker og er 15 år i dag. Jeg har hatt mange kneglidninger med dislokerte kneskåler, og jeg vred på høyre kne for første gang da jeg gikk i 3. klasse. Jeg led av trochleær dysplasi i begge knærne mine. Jeg hadde første operasjon i høyre kne i 2014 med artroskopisk trochleoplastikk og MPFL rekonstruksjon og var superfornøyd med resultatet, og valgte derfor å få utført venstre kne i slutten av 2015. Jeg har vært gjennom en del rehabilitering på begge knærne og er fornøyd med operasjonene. Jeg stoler mer på knærne mine og kan nå fysisk spille den sporten jeg ønsker. Siden jeg har svømt i mange år og er på et konkurranselag, vil jeg fortsette svømmingen. Men jeg kunne definitivt vært i stand til å bruke kroppen på en helt annen måte enn jeg gjorde før. Jeg kan også absolutt anbefale å få utført operasjonen trochleoplastikk og MPFL-rekonstruksjon dersom du lider av trochlear dysplasi. Ens knær blir mer stabile og kneskålen hopper ikke ut av ledd. Jeg vil imidlertid si at det å stole på knærne krever arbeid, men det er noe du vil lære over tid. Når du har gått lenge og vært usikker på knærne, skal det mye mot til å plutselig kunne stole på dem. Det er uansett noe av det som har vært vanskeligst over tid. I dag kan jeg stole fullt og helt på knærne og være fysisk mer aktiv uten å være livredd for at kneskålen skal sprette ut av leddet. Men jeg sliter med å sette meg på huk. Det klarer jeg fortsatt ikke i dag, men jeg håper at jeg skal klare det på et tidspunkt, etter all den harde rehabiliteringen. Jeg vil takke Lars for å ha gjort to fantastiske kneoperasjoner og jeg er så glad for det i dag. Jeg stoler på knærne mine, og jeg har ikke hatt et kneskred siden.

Laura Stricker

Artroskopisk trochleoplastikk

Dette skrev Mikkel som en kommentar på LinkedIn etter at 10-årsjubileet for den artroskopiske trochleoplastikken ble lagt ut. Mikkel var den første som gjennomgikk prosedyren og hadde samme prosedyre i motsatt kne noen måneder senere.

Allerede for 10 år siden. Mine første møter med deg er tydelig i minnene. Bare fra lettelsen over å endelig møte en ekspert som hadde skikkelig kunnskap om problemet mitt og håpet om en annen fremtid. Den lange ventetiden på å komme i gang med operasjonen. Igjen med håp. High five rett etter operasjonen. Fortvilet når det gikk galt en gang. Til nå, hvor jeg har de sterkeste knærne noensinne og har sluppet frykten. Holder på med crossfit tre ganger i uken, hvor de blir presset til maks og jeg ikke kjenner noe i det hele tatt. Tusen takk for at du våger å gjøre det og for at du har gitt meg et nytt liv. Tusen takk, Lars, jeg vil alltid være takknemlig for at du oppfylte mitt største barndomsønske: Normalt kne Med vennlig hilsen.

Mikkel (redigert)

Michael O

Revisjon korsbåndrekonstruksjon

9. februar 2018 3. rekonstruksjon av fremre korsbånd i venstre kne. Jeg heter Peter Nielsen (57) og i 2016, 55 år gammel, fikk jeg satt inn mitt 3. nye korsbånd av Lars etter en vellykket operasjon. Mitt «stein i skoen» her i livet har vært et ganske skadet venstre kne. Etter å ha drevet mye idrett i min ungdom, rev jeg korsbåndet mitt i en fotballkamp i 1990. Kneet var etterpå så løst at jeg kunne snu låret 45 grader til venstre over leggen uten smerter, og jeg vred ofte kneet rundt. Det ble deretter gjort forsøk med kunstige korsbånd, bl.a. det såkalte «abc-ligamentet», som ble satt inn i kneet. De første årene var vanskelige og med mye smerter, men jeg fikk sakte beveget meg i kneet, begynte å løpe igjen og var så med på bl.a. i en serie maraton. I 2010 var kneet igjen blitt veldig løst, og en MR-undersøkelse viste følgetilstander av ACL-rekonstruksjon med total eller alvorlig delvis ruptur av det syntetiske transplantatet. I 2011 ble det altså satt inn et nytt korsbånd (tatt fra v. lår). Dessverre ble dette revet over ifb. med en vridningsskade under idrett i 2014. Deretter klarte jeg ikke lenger å løpe på kneet, som «kollapset» med sterke smerter etter bare noen få meters løping. I 2015, etter henvisning, møtte jeg Lars for første gang på Køge sykehus. Han vurderte at kneet trengte en MR-undersøkelse, og det ble deretter utført artroskopi. Forresten et veldig hyggelig personlig møte med en utrolig kompetent lege, som ga seg god tid til å informere, samtidig som han så ut til å ha en stor personlig lidenskap for jobben sin og med et utpreget ønske som jeg nok en gang hadde et godt og brukbart kne til tross for min alder og historie. MR-undersøkelsen hadde vist en 15-16 mm borkanal i tibia fra forrige korsbåndoperasjon, derfor ble det satt inn 3 stk ved neste operasjon til Lars. beinsylindere til bruk i den kommende korsbåndoperasjonen. 6 måneder etter denne operasjonen hadde disse beinsylinderne nå vokst sammen med det andre vevet, og Lars Blønd utførte fornyet korsbåndsoperasjon, denne gangen tok han sener fra høyre lår. Etter nok en lengre rehabilitering av kneet sitter jeg igjen med et resultat jeg er utrolig fornøyd med. Jeg har et stabilt kne igjen. Jeg fortsetter å trene kneet godt, men tar også godt vare på det. Resultatet har blitt veldig bra. Jeg sitter igjen med en følelse av takknemlighet til Lars for hans lydhørhet og hans meget kompetente arbeid. Men også takk til teamet hans ved Ortopedisk kirurgisk avdeling på Køge sykehus, hvor alle har vært utrolig hyggelige og imøtekommende. Det har vært nok en øyeåpner ift et velfungerende helsesystem, og jeg betaler skatten min med glede.

Peter Nielsen

Fremre knesmerter og rotasjonsosteotomi

Sommeren 2021 fikk jeg rotert venstre lårben. Dette var etter at en spesiell skanning av hoften, kneet og ankelen min viste at lårbeinet mitt ble rotert feil. En MR-undersøkelse hadde tidligere vist at kneskålen min satt feil og begynte å utvikle slitasjegikt. Jeg hadde hatt økende knesmerter rundt forsiden av kneet en stund, og det utfordret min hverdagsmobilitet. Løsningen ble en operasjon med rotasjon av lårbenet mitt utført av Lars Blønd. Operasjonen gikk som den skulle, beinet ble rettet opp og kneskålen sitter mer rett på kneet. Krysser fingrene for at slitasjegikt ikke kommer. Jeg opplevde (kanskje litt overraskende) ingen smerter, en god helingsprosess og kunne gå uten krykker igjen drøye 5 uker etter operasjonen. Det som er bra med denne operasjonen er at du kan støtte beinet med en gang. Dette betyr at du kan bevege deg litt og dermed er mindre avhengig av andre. Og alt er plutselig rehab! Å reise seg fra sofaen, få mat og snacks, gå på toalettet og på et tidspunkt danse av glede igjen. For hver dag, noen ganger nesten time for time, kan du føle at du kan gjøre mer og mer igjen. Og det går heldigvis fort og det er kjempebra! Jeg vet ikke om jeg kan ønske deg «lykke til» med operasjonen, men si i hvert fall at jeg håper du blir like fornøyd som meg.

Anita K.

Artroskopisk trochleoplastikk og MPFL-rekonstruksjon

25. juni 2016

Jeg heter Cecilie Eriksen – jeg er 21 år og ble operert 18/11-15 for artroskopisk trochleoplastikk. Jeg driver idrett på elitenivå, og har vært en del av det danske militærlandslaget for unge ryttere (18-21 år) de siste 3 årene.

Jeg har slitt med kneproblemer så lenge jeg kan huske. Ble fritatt fra idrett fra 4.-9.klasse på grunn av osgood-schlatter, men begynte i ettertid på idrettslinje i 10. klasse da jeg umiddelbart var ferdig med å vokse og dermed måtte gjenoppta idretten. Dessverre dukker det opp et nytt problem i den aller første idrettstimen – kneskålen min går av ledd når jeg løper med en retningsendring med maksimal hastighet. Helt siden der, 2009, har jeg slitt med en løs patella med over 10 episoder hvor kneskålen har gått av ledd. Jeg hadde den første operasjonen i 2010, hvor jeg fikk rekonstruert leddbåndet som holder kneskålen på plass. Dette varte imidlertid ikke, så den andre operasjonen ble utført i 2011 for samme rekonstruksjon av indre leddbånd.

Noen få løshetsfornemmelser oppstår de påfølgende årene med usikkerhet rundt kneskålen, men ingen dissident glipper. Det oppstår imidlertid 2 episoder innen samme uke sommeren 2015, hvor vi innser at problemet igjen har kommet tilbake. Heldigvis har ikke denne tilstanden hatt noen innvirkning på min ridning på elitenivå, da kneet mitt er stabilt i en sal. Men den generelle usikkerheten ved normal gange (spesielt på ujevnt underlag), all løping, endring av retning osv. har hatt en utrolig stor hemmende effekt på livet mitt.

Først høsten 2015 kom jeg i kontakt med Lars Blønd – og her er det ingen tvil om at jeg trenger den artroskopiske trochleoplastikkprosedyren, da jeg mangler den naturlige furen i lårbeinet, som kneskålen skal ligge i.

Jeg skal opereres 18. november 2015, og starter deretter fysioterapi ved ProAlign v. Micheal Knudsen 10 dager etter operasjonen. Her vil jeg bl.a. introdusert for Compex elektroterapi, som fungerte som et hjelpemiddel til aktivering av musklene i daglig trening, behandling etter trening og smertelindring – ville egentlig ikke vært uten denne enheten. I tillegg har treningen min bestått av både å gå og senere løpe på AlterG tredemølle (antigravity tredemølle), som kunne ta deler av min egen vekt, slik at jeg kunne gå med mindre belastning og dermed avlaste det opererte beinet. hele kurset har jeg vært veldig flittig med mine daglige hjemmeøvelser, og har dermed høstet fruktene nå, da mine fungerer veldig bra. Jeg er imidlertid fortsatt ikke ferdig med rehabiliteringskurset – har fortsatt 1,5 mnd igjen.Jeg kunne tydelig kjenne om det var en eneste dag jeg savnet treningen, og absolutt ikke på en positiv måte. Kneet ble raskt stivt, urolig og øvelsene ble vanskeligere dagen etter. Men ved å holde meg selv i sjakk og min generelle holdning om å hele tiden presse meg litt, hadde jeg allerede full bøy i kneet bare 2 måneder etter operasjoner. Min fulle bevegelighet kom etter ca. 4 måneder, og jeg kunne dermed gjenoppta full jobb, samt ridning til daglig, både dressur og sprangridning.D. 10/4-16 var jeg virkelig tilbake i sporten, fordi jeg syklet mitt første stevne etter operasjonen og til og med hentet hjem en overlegen seier.

Hele prosessen har på ingen måte vært et rosebed, da det har vekslet mye mellom gode og dårlige uker. Det handlet om å finne en balanse mellom å stadig øke belastningen på kneet, men samtidig være forsiktig, da det fort kan snu til det verre. Rent smertemessig for meg var de 2 første månedene noe av det verste jeg har opplevd – mine to leddbåndsrekonstruksjoner kan på ingen måte sammenlignes med denne operasjonen, men pr. I 3. måned begynte ting å endre seg til det bedre.Jeg kjente ikke på noe tidspunkt etter operasjonen noen form for løshet rundt kneet, og nå, litt over 5 måneder senere, har jeg ikke så mye ubehag. Kneet kan kjennes litt om jeg har lagt en ekstremt stor belastning på det, men det blir bare bedre fra dag til dag – så jeg vil anbefale denne prosedyren av og til, og håper at jeg blir kvitt usikkerheten eller lignende kneepisoder, forhåpentligvis resten av livet.

Cecilia Eriksen

Artroskopisk trochleoplastikk + MPFL-rekonstruksjon

4. mai 2017

Da jeg var tretten år gikk kneskålen min ut av ledd for første gang. Benet mitt ble lagt i gips i 6 uker, men det hjalp lite. I løpet av et år hadde det skjedd igjen og etter hvert som tiden gikk skjedde det oftere og oftere. Hver gang jeg var i gips i 6 uker. Rett før min 18-årsdag ble det bestemt å operere kneet. Ved å forkorte leddbåndene bør kneskålen være mer stabil. Jeg må nevne at dette var i 1982 for veldig lenge siden. Operasjonen hjalp meg en kort stund, men i løpet av et par år begynte kneskålen å gå av ledd igjen. Men jeg ønsket ikke å gå gjennom prosedyren igjen, så jeg lærte å leve med de hyppige smertene og det faktum at jeg aldri ville ha et velfungerende kne. Årene gikk og for omtrent to år siden, da jeg var på ferie i Italia, skjedde det noe som gjorde at kneet mitt ble verre enn vanlig. Som alltid sa jeg til meg selv at det ville gå over. Men det ble verre ettersom ukene gikk. På den tiden var jeg så heldig å jobbe på samme sykehus som Lars Blønd, så jeg spurte ham om hans mening. Han oppdaget umiddelbart at jeg hadde trochlear dysplasi og ville ha nytte av artroskopisk trochleoplastikk. En MR-skanning bekreftet diagnosen hans og i løpet av få uker utførte han operasjonen. Jeg var da 50 år gammel og hadde levd med lidelsen i 37 år. Jeg var også den eldste personen som hadde prosedyren på den tiden. Det ble en kjempesuksess og jeg vil alltid være takknemlig for Lars Blønd og hans fantastiske team. Etter et halvt år med fysioterapi var jeg i stand til å gå uten at den konstante frykten for at kneskålen min gikk av ledd, og nå, to år senere, er jeg i stand til å gjøre så mange ting jeg ikke klarte før som å løpe, gå til treningssenteret eller bare noe så enkelt som å sette seg på huk for å plukke opp noe eller gå opp en trapp. Det har gitt meg en ny livskvalitet og jeg skulle bare ønske det hadde skjedd mange år tidligere. Kneet mitt er helt stabilt og jeg bekymrer meg aldri for det lenger. Jeg takker mine heldige stjerner for å ha truffet Lars Blønd og for at de har fått utført artroskopisk trochleoplastikk. Jeg kan bare anbefale det til alle med trochlear dysplasi. Gjør det … du vil aldri angre på det. Det er så verdt den lange rehabiliteringen og alt det andre som følger med.

Anne Mette Løth Holm

Forskyvning av patellar seneskjede

3. oktober 2016

Henriette 45 år Jeg fikk utført en fulkerson osteotomi av Lars Blønd 2. mai. Etter utallige operasjoner i høyre kne etter en bruskskade ble jeg tilbudt denne operasjonen som skulle utsette en ev. kneprotese. Jeg gikk inn i det med svært få forhåpninger om utfallet. Men til stor skam. Fordi hverdagen min har blitt 80 % bedre. Jeg har nå en hverdag med veldig lite smerter. Aktivitetsnivået mitt er ikke på topp som idrettsutøver. Men en god sykkeltur og lange turer er ikke noe problem i dag. I mange år har jeg vært plaget av konstante smerter og forstyrrede netter. Smertene er nå kun i overbelastede perioder og kan dekkes med smertestillende. Kan anbefale denne operasjonen til alle i lignende situasjon.

Henriette Cold

Artroskopisk trochleoplastikk og MPFL-rekonstruksjon

4. oktober 2016

Jeg har lidd av trochlear dysplasi i begge knærne. Sommeren 2012 og 2013 tok jeg en artroskopisk trochleoplastisk operasjon kombinert med en MPFL-rekonstruksjon utført av Dr Lars Blønd. Siden tidlig barndom har jeg opplevd mange patellaluksasjoner, alle med en spontan flytting, men som barn led jeg ikke av noen betydelige smerter. De påfølgende årene var preget av færre dislokasjoner og de siste 2-3 årene før min første operasjon hadde jeg kun 1-2 dislokasjoner per år. Men med økende alder ble skadene verre, var ekstremt smertefulle og krevde intensiv fysioterapi og måneder med rehabilitering etter hver hendelse. De mange dislokasjonene forverret gradvis stabiliteten til knærne mine, noe som påvirket livet mitt betydelig, da selv de enkleste daglige aktivitetene ble en utfordring. Året før min første operasjon hadde jeg problemer med å gå, da jeg gjentatte ganger opplevde subluksasjoner i høyre kne hvert skritt jeg tok. Det var nesten umulig å gå på glatte gulv eller gå på fortauet om vinteren, da den minste utvendige rotasjon av foten ville få kneskålen ut av ledd. Det var snarere tilfeldig at jeg ble kjent med Lars Blønd og prosedyren hans da en fysioterapeut omtalte ham. Et par måneder tidligere ble jeg fortalt av en annen kirurg at det ikke var noen realistisk behandlingsbar operasjon for kneproblemene mine. Etter min første konsultasjon med Lars Blønd var jeg veldig lettet, da han var overbevist om at en stabilisering av knærne var mulig. Etter min første operasjon i 2012, som ble vellykket utført, led jeg av alvorlig ødem i beinet i ca 6 måneder, noe som gjorde meg avhengig av krykker de første 3 månedene. Forlengbarheten til kneet mitt var ufullstendig og musklene var preget av markert muskelatrofi. 1 års intensiv fysioterapeutstyrt rehabilitering veiledet av fysioterapeut Christian Weinold ga meg imidlertid et velfungerende kne. Jeg fikk tilbake hele spekteret av bevegelse, styrke og bevegelighet, og jeg var klar for neste operasjon. Etter den andre vellykket utførte operasjonen i 2013, opplevde jeg en begrenset evne til å bøye kneet på grunn av et veldig stramt leddbånd. Startet med bare 40 graders knefleksjon, var det en lang og smertefull rehabilitering mot oppnåelse av full bevegelse 10 måneder postoperativt. Som etter den første operasjonen led jeg av tydelig muskelatrofi, men med hjelp fra fysioterapeut Christian Weinold og bruk av elektrisk muskelstimulering fikk jeg tilbake styrke, bevegelighet og funksjonalitet. Årene med operasjoner og rehabilitering var tøffe og vonde, men jeg er ekstremt takknemlig for at Lars Blønd klarte å stabilisere knærne mine og at Christian Weinold veiledet og støttet meg i begge rehabiliteringsperiodene. For tiden, 3 og 4 år etter operasjonene mine, har jeg ikke opplevd noen dislokasjoner, jeg føler ingen ustabilitet i knærne, og viktigst av alt er den konstante angsten for luksasjon borte. Jeg lever et aktivt liv med bare små vanskeligheter. Jeg kommer aldri til å bli noen maratonløper, men jeg tror jeg kan leve med det! – Amalie Frederiksen, 25 år (Danmark, 2016)

Amalie Frederiksen

Trochleoplastikk og MPFL-rekonstruksjon

25. juli 2016

Jeg hadde en artroskopisk trochleoplasi med lateral frigjøring og MPFL utført av dr Lars Blond 4. september 2013.

Jeg hadde tidligere en historie med 23 år med patella-instabilitet (jeg er nå 34 år). Nesten hver uke hoppet min venstre patella ut av sin plass de siste 4-5 årene. I tillegg hadde jeg en vanlig luksasjon, noe som betyr at hvert skritt jeg tok kneskålen min var litt dislokerende.

Jeg søkte mye på internett og med lokale leger og bestemte meg til slutt for å ta operasjonen hos legen Blond. Det var den beste avgjørelsen jeg tok. Kvaliteten på livet mitt og tilfredsstillelsen jeg har er stor.

Alt gikk veldig bra etter operasjonen, jeg startet intenst med rehabilitering de første 2 månedene for det meste alene, men jeg ble lat da jeg kunne se at jeg går bedre og bedre og fordi jeg må bruke mye tid på kontorjobben min… For meg er det som om jeg nesten glemte at jeg hadde dette problemet. Det føles som om det skjedde i et annet liv

Doktor Blond og teamet hans er ekte profesjonelle, men jeg har også satt pris på deres menneskelige verdi, tilliten de ga meg. Selv om jeg skulle til en operasjon i København, hadde jeg en veldig god ånd og følte meg nesten som i ferier, og dette skyldes teamet hans.(og litt på grunn av bedøvelse og smertestillende)

Har du punktlige spørsmål om operasjon og restitusjon svarer jeg deg gjerne, men den beste personen å snakke med er Lars Blond.

Selv etter 3 år holder jeg fortsatt kontakten med dr. Blond og venter fortsatt på at han skal komme og besøke Romania. 🙂

Mona Popa

Tibia osteotomi

Kjære Lars,

Jeg lovet å sende deg en mail 1 år etter operasjonen hvor jeg ble operert (Tibia osteotomi) Operasjonen fant sted på Alleris/Hamlet 3. oktober 2017.

De første 8 ukene etter operasjonen var veldig tunge, men å holde ut, det verste var å sove om natten med donjoy på (smileyy) gange uten støtte var en utfordring, men man møter dem i livet uansett. Jeg likte sofaen veldig godt i disse ukene.

Jeg begynte med fysioterapi ca. 14 dager etter operasjonen, og det gikk veldig bra, etter 3 uker med 2 ganger i uken kunne jeg sykle og få benet hele veien rundt, etter det gikk det veldig fort å komme i form igjen. Jeg kan bare anbefale A-Fys i Solrød ( https://www.a-fys.dk/ ) for å være best på rehabilitering av pasienter.

Etter 6 måneder kjente jeg en klar bedring i tilstanden min, hevelsen var i ferd med å forsvinne, og etter 8 måneder følte jeg meg klar til å gjenoppta den vanlige treningen i treningsstudioet mitt.

I dag, 13 måneder etter operasjonen, er jeg nesten Fit for fight igjen. Jeg har imidlertid ikke begynt på Step Bench, da det virker uhåndterlig å klare det, uten å bli skadet når du støter opp i kneet.

( Jeg har tråkket 4 timer i uken før ), heller ikke løping, men alt annet er jeg ganske god på igjen…. Knebøy (selv om de ikke er så dype som før) generelt. hard trening og lett hopping på stedet fungerer fint.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med operasjonen, og takknemlig for at du ga den videre, i stedet for et nytt kne akkurat nå.

Angående tap av følsomhet på underbenet kan jeg si at det var et veldig stort område i 0-10 måneder, men at det på slutten stort sett bare er rundt arret og nederst i begynnelsen av foten.

Takk for hjelpen og veiledningen, jeg er glad (Smiley)

/ Tina

Tina Toftemann Fjern bilde Hvordan var din erfaring med produktet vårt? Sende inn

Takk for at du sendte inn anbefaling.